Reisen til underbevisstheten
Myte eller Sannhet – møte med avdøde
Drømmetur kan være mange forskjellige, til en by, land og natur, etc. men hva med å ha en tur i dagdrømmen? Hva med visualisering (ikke regresjon, fordi det kan ødelegge mer instedet å reparere)
Kan det hjelpe en som har det vanskeligheter i livet? (jeg vil ikke kalle det psykisk, men heller kalle det tilstand eller tanke måte)
Det er en snitt av historien om ei jente som dagdrømmer.
Musikk på fond.
Emma er hos terapisten og sitter på en lenestol med lukket øyner. Terapisten veileder henne.
Emma er på tur i dagdrømmen.
Terapeut: Og som du vet, med selvskading vil du ikke føle mer verdifull. Det som skjede var ikke din feil. Bare fortsett å gå, du er trygg her.
Emma ser ut veldig avslappet.
Terapeut: Forsett å gå i skogen… snart er du framme til porten.
Emma går mot en porten, stopper og porten åpner seg, Emma går gjennom den.
Emma teleporterte seg og nå er i en annen plass og foran henne står det en rød farge hytte som består bare av stua.
Emma går inn i hytta, alt interiør er hvite, hennes avdøde far Morten og mor Liv er i stua.
De ser på hverandre et stund. Liv og Morten går mot Emma
LI: Min kjære
De klemmer hverandre med tårer i øynene.
EMMA: Hvorfor gikk dere fra meg.
LIV: Det er våres skjebner som bestemmer om hvor lenge vi skal være på jorden, ikke vi. Vi kommer til verden og når
tiden er inne så drar vi.
EMMA: Jeg savner dere
LIV Vi forstår deg, husk at vi er veldig glad i deg og du er verdifull.
EMMA: Jeg er glad i dere
MORTEN: Vi må gå nå
De gir klem til hverandre.
MORTEN: Du har det… du har det, det du
trenger er inn i deg. Stå på og smil. Selv om det er ikke fysisk, husk vi er alltid med deg.
Mor gir en bilde til Emma
Mor og Far forsvinner. Etter et stund Emma kommer ut av hytta.
Emma er i rommet sitt og ser på bildet som står på bordet.
Emma føller seg elsket og verdig full.
Musikk på fond stopper.
About Post Author
